Møt Matt Entenza

Det er vanskelig å snakke om Matt Entenza uten å snakke om en by sørvest i Minnesota kalt Worthington. Worthington er der Matt tilbrakte somrene mens han vokste opp...

Vår økonomi

Vår økonomi: Å bygge vår fremtid med ren energi

Navnet Silicon Valley ble laget i 1971 av en magasinredaktør som skrev om halvleder industrien i Santa Clara County, California. Denne delen av USA var fødestedet til den integrerte kretsen, mikroprosessoren, den personlige datamaskinen og videospill, som direkte førte til utviklingen av hundrevis av produkter som er dagligdagse nå.

"Silicon Valley" er nesten synonymt med innovasjon og suksess. Den beskriver et sted hvor gründere, støttet av investorer, endret måten vårt land gjør forretninger, går på skolen, og underholder seg selv på.

Når jeg reiser rundt i staten vår forteller jeg folk at Minnesota kan være det nye Silicon Valley for ren energi og ren teknologi. Det jeg mener er at vi kan lede en revolusjon enda dypere enn den som startet i California for nesten 40 år siden. Denne gangen er det mer på spill: vår økonomiske fremtid og helsen til planeten vår.

Minnesota kan utnytte potensialet i ren energi og ren teknologi til å fornye og diversifisere sin økonomi, skape arbeidsplasser og hjelpe hele landet med å utvikle seg. Det vi trenger er en visjon, overført til politikk og lovgivning som vil sette Minnesota i lederposisjon.

Ren energi og ren teknologi økonomien er preget av det vi tradisjonelt har vært gode på i Minnesota: innovasjon, produksjon av verdiøkende produkter og utvikling av faglært arbeidskraft.

Minnesota har konkurransefordeler i forhold til resten av landet når det kommer til:

• Vindkraft
• Solenergi
• Cellulose biodrivstoff
• Bio-baserte produkter

Minnesota har behov for en ledelse som vil fokusere på å utvikle arbeidsplasser innenfor disse områdene. Under denne ødeleggende lavkonjunkturen trenger vi en visjon for fremtiden. Den private sektoren vil investere i de statene som viser engasjement for den nye økonomien basert på ren energi. Vi skal være en leder.

For at vår økonomi skal vokse vil vi fokusere på å disse områdene.  Når vi gjør det så vil Minnesota gjøre det godt igjen.

Utdanning

E-12 Utdanning

I 1870 kom min tippoldefar til Minnesota som borgerkrigsveteran, og slo seg ned på 80 hektar nær Marietta. Det var ikke et lett liv, og det første året var spesielt vanskelig. Det voksende samfunnet av nybyggere holdt sammen, og holdt ut feilslåtte avlinger og lekke hus av gresstorv. Når det ble bedre tider gikk de sammen om å finansiere en kirke og en skole.

Utdanning har lenge vært en sentral verdi i Minnesota og grunnlaget for vår økonomiske konkurranseevne. Det har også tradisjonelt vært en flerpartiverdi, spesielt var Guvernørene Orville Freeman (D) og Elmer Anderson (R) forkjempere for høy kvalitet på utdanningen. På 1970-tallet og 1980-tallet var Minnesota topp fem i landet på utdanning

Over tid innså vi at vi ikke kunne starte med barnehagen; tidlig utdanning hadde en høy avkastning, som sikret at våre barn var klare til å lære når de begynte i barnehagen. Vi ble anerkjent som en nasjonal leder.

Nå som vi har begynt å trekke penger ut av utdanning, er det lite overraskende at vi har falt på rangeringen. Mellom 2006 og 2007 falt vi fra nummer seks i nasjonen til nummer 13 (www.statestats.com / edrank.htm). I dag snakker enkelte, selv noen demokrater, om ytterligere kutt i utdanning. Ved å neglisjere utdanning, særlig i en tid med økonomisk motgang, er Minnesota på full fart til middelmådighet. Vi kan ikke akseptere dette.

Så hva gjør vi?

• Vi kvitter oss med No Child Left Behind (NCLB) og gir klasserommet tilbake til læreren.
• Vi gjør undervisning til en mer attraktivt karriere for de aller flinkeste ved å gi bedre støtte til nye lærere inkludert mentor assistanse.
• Vi lager et nytt Minnesota Miracle og forplikter oss til en langsiktig investering i E-12 utdanning.

Høyere utdanning

Når president Lyndon Johnson signerte Higher Education Act i 1965, sa han: "Denne nasjonen kan aldri gjøre en klokere eller en mer lønnsom investering noensteds."

Han hadde rett, men kom egentlig litt sent med denne vurderingen. Etter andre verdenskrig, da GI Bill loven massivt økte antall amerikanere som begynte på college, ble den amerikanske middelklassen født, og med det en enestående periode med økonomisk velstand.

Minnesota har en svært spesiell historie når det gjelder høyere utdanning. Vi er hjem til nesten 200 offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Vi er hjem til den åttende høyeste andelen av akademikere i nasjonen.

Dette er fordi vi tidlig satset på høyere utdanning som en vei til økonomisk velstand, da vi etablerte University of Minnesota i 1851 som et Land-grant-universitet. Land-grant-universitetene forpliktet seg til å utdanne massene, ikke bare den rike eliten. Vår økonomi så positive resultater av denne investeringen, da utdannede menn og kvinner fra Minnesota skapte førsteklasses virksomheter som trakk enda mer talent til vår stat. Utdanning er grunnlaget for en god økonomi.

Dessverre, selv på offentlige skoler som eksisterer for å gi en rimelig utdanning av høy kvalitet, har kostnader steget mye raskere enn familienes inntekt og overstiger beløpene tilgjengelig for behovsbaserte programmer. Under Guvernør Pawlenty har skolepenger ved offentlige institusjoner for høyere utdanning gått opp godt over 50 prosent og fortsetter å stige raskt. Nyutdannede er påført en massiv gjeldsbelastning, og noen talentfulle Minnesotaborgere velger å ikke fortsette sin utdannelse fordi de ikke har råd til det. Vi er i fare for å bli en stat der færre mennesker går på college, i en tid da høyere utdanning aldri har vært viktigere for å få og beholde en jobb som betaler en lønn å leve av.

Men vi har mer enn et kostnadsproblem; vi stirrer ned i et kvalitets problem. Grunnet mangel på investering, er University of Minnesota, vår kronjuvel, fallende i nasjonale rangeringen innen mange fagområder. Dette er en tragedie for vår stat.

For at Minnesota skal være en aktør i en kunnskapsbasert global økonomi, og for å rette opp i vår økonomi og for å oppnå fremgang i fremtiden må vi fornye vår forpliktelse til å utdanne alle Minnesotas innbyggere. Vi kan gjøre Minnesota til den ultimate staten innen fornybar energi ved å investere i vår mest pålitelige fornybare energikilde: menneskets sinn.

Jeg foreslår vi gjør følgende:

• Forplikte oss til investeringer i høyere utdanning av topp kvalitet.
• Forbedre høyskoler og universiteter med lokale arbeidsgivere og økonomiske muligheter, spesielt i den nye ren energi økonomien.
• Forplikte seg til å gjøre høyere utdanning regionalt tilgjengelig.
• Belønne offentlig tjeneste (spesielt våre veteraner) med stipender.
• 
  

Helsetjenester

Å levere helsetjenester for alle

Helsesektoren er et av våre mest alvorlige økonomiske problemer. Akkurat nå når noen tenker på å starte en virksomhet, tenker de på helse utgifter. Når noen tenker på å skifte arbeidsplass, tenker de på helse utgifter. Dette gir ingen mening, og det gir en økonomisk fordel til land som garanterer dekning for hele befolkningen.

Her er noe annet som ikke gir mening: Konservative ideologer har jobbet i årevis for å overbevise oss om at det er galt å jobbe for helsetjenester for alle. De synes å tro at det er fornuftig å garantere dyr akuttbehandling, men ikke billigere forebyggende behandling. Og de unnlater å nevne at når noen som mangler forsikring må på akutten for behandling, ender vi alle opp med å betale for det gjennom våre eiendomsskatter og høyere forsikringspremier. I hovedsak ønsker disse ideologene at vi skal betale mer for mindre helse.

De som er imot å fundamentalt endre vårt helsevesen og ikke vil ha folk til å forstå at vårt nåværende systemet rasjonerer helsetjenester ved å nekte folk dekning i det hele tatt. Mange mennesker som er villig til å betale for helseforsikring kan ikke få dekning fordi en tidligere eller kronisk sykdom får forsikringsselskaper til å tro at de utgjør en for stor risiko.

Vi kan ikke forby virus eller bakterier. Vi kan gjøre noen ting for å forebygge kreft og kroniske sykdommer, men vi kan ikke bli kvitt dem helt. Ulykker skjer. Alle blir syke eller skadet før eller siden. I dag befinner mange mennesker seg i en situasjon uten forsikring i det hele tatt, og kan bare håpe disse hendelsene ikke inntreffer samtidig.

Kanskje du har vært uforsikret. Noen du kjenner er eller har helt sikkert vært det. Nesten en av 10 personer i Minnesota er uforsikret. Dessverre er dette bedre enn forholdene i mange andre stater. Likevel er vår stat hjem til nesten 465.000 uforsikrede mennesker. Det er flere enn det bor i Minneapolis. Det er skremmende, og det er galt.

Vi trenger et helsevesen som garanterer alle pleie og fokuserer på å levere omsorg, ikke på å administrere forsikring. Det er spennende å se presidenten vår fokusere på å skaffe alle amerikanere helsetjenester. Minnesota må arbeide med den nye administrasjonen for å få helsevesenet til å fungere for oss alle. Jeg tror at det vi trenger er Medicare til alle. Medicare i dag er ikke perfekt. Sammen med den føderale regjeringen må vi sørge for at det er skikkelig finansiert, men vi trenger dekning for alle. Medicare har fungert for våre eldre og handikappede, og det skaper et veikart for en sikker helsefremtid for alle i Minnesota.

Hele Minnesota

Få hele staten Minnesota til å fungere igjen

Etter å ha blitt uteksaminert fra high school i Worthington, langt sørvest i Minnesota, har jeg en spesiell plass i mitt hjerte for landsbygden og alle små tettsteder i staten vår. Disse miljøene har bidratt til å forme verdier og den berømte arbeidsmoralen i Minnesota.  Disse verdiene har i stor grad formet meg til den jeg er i dag.

I dag lider disse miljøene. Den største eksporten fra landsbygda i Minnesota er i større og større grad deres barn.

Folk forlater landsbygda fordi det ikke er nok gode arbeidsplasser for neste generasjon. Jeg vet også at disse miljøene på mange måter er fantastiske steder å lage et hjem på, gå på skole, bosette seg og stifte familier. Folk forlater ikke landsbygda fordi de vil. De drar fordi de ofte føler at de har ikke noe valg.

I årevis har Minnesota vært på utkikk etter bedrifter utenfra som skal komme inn og "redde" en eller annen region. Vår økonomiske utvikling har vært fokusert på å hjelpe store, hovedsakelig produksjonsbedrifter, med å flytte, bygge og utvide fabrikker. Mesteparten av tiden innebærer dette skattemessige subsidier kombinert med store tilskudd og lån. Sannheten er at store utenlandske bedrifter har lettere for å få millioner av dollar for å flytte sine virksomheter hit enn uavhengige lokale forretningsfolk har for å få 2500 dollar til å lansere nye eller utvide en liten bedrift.

Mangfold  i en regionsøkonomi er viktig for stabiliteten. Vi bør fokusere på å utvikle en mangfoldig base av virksomheter fra landsbygda. Når vi hele tiden er fokusert på å kapre "silver bullet" bedrifter, som ansetter store deler av en regions befolkning, ender det med at alt vi gjør handler om å holde disse bedriftene fornøyde, og undres over hva som ville skje om de forsvant. Videre forsvinner ofte fortjenesten deres fra samfunnene våre til fordel for hovedkvarter i store byer andre steder i landet eller verden i stedet for at den reinvesteres her i Minnesota.

For eksempel så har ikke Pawlenty administrasjonens ordninger for å stimulere småbedrifters vekst gitt noen målbare resultater. The Job Opportunity Building Zones (JOBZ) Tim Pawlenty avduket med mye blest i 2004 er basert på å skape skattefrie soner for nye virksomheter. Men programmet har vært forfulgt av kontroverser, delvis på grunn av sin tilsynelatende mangel på resultater og delvis fordi guvernøren nekter å frigi dens resultater. En rapport fra Senter for Rural Policy and Development datert desember 2006, skissert noen av problemene med JOBZ og sier at effekten bare er å "flytte [forretninger], noe som setter det ene landsbygdsamfunnet mot det andre og til slutt skaper det ingen gevinst for staten Minnesota."

Samtidig gir vi ikke tilstrekkelig støtte til bondefamilien, som er grunnfjellet i Minnesota sin landsbygd. Deres innsats for å diversifisere inntekter med nye verdiskapende tilnærminger til landbruk må støttes.

Som guvernør, vil jeg fokusere hver eneste dag på å bygge arbeidsplasser og gi nytt liv til landsbygda. Her er noe av det vi trenger å gjøre:

• Dump det feilslåtte JOBZ eksperimentet som ikke skaper nye arbeidsplasser.
• Støtt våre landbruksprodusenter i salg og markedsføring av verdiøkende landbruksprodukter.
• Fokusert virksomhetsrekruttering som spiller på Minnesota sine unike styrker og tilby meningsfulle insentiver som går utover mislykket "nullskatt" salgsstrategier.
• Slutt å spille modne og mindre bedrifter ut mot nyere og større forretninger. Gjør Minnesota til en virksomhetsvennlig stat med like muligheter for alle.
• Kontroller at hele landsbygda i Minnesota har Internett-tilgang med bredbånd. Internettet er den nye "Main Street".
• Fremme mikro utlån i hele staten.
• Forbedre gründeres tilgang til informasjon og ressurser som vil hjelpe dem å lykkes.